Helt siden oppdagelsen av coenzym Q10 i 1957, har forskere gjort undersøkelser med dette spennende næringsstoffet som har en så avgjørende viktig funksjon for menneskets helse. Et annet ord for coenzym Q10 er ubiquinone, på grunn av substansens vidtrekkende viktighet. ”Ubi” betyr over alt. I 2006 kom en ny type Q10 på markedet kalt ”ubiquinol”. Dyktig markedsføring forsøkte å fremstille dette som en ny og forbedret type CoQ10 som ble att opp bedre i kroppen og var mye bedre enn ubiquinon. Både forskere og forbrukere ble forvirret, og begynte å bli tvilende til den tradisjonelle formen for CoQ10 – ubiquinone – til tross for at det var den som til da hadde vært på markedet og som var brukt i alle studier så langt.
Dyrere og mindre stabilt
Er det egentlig noen forskjell? Er ubiquinol bedre enn ubiquinone? For å være ærlig, finnes det lite informasjon om dette. Ingen vet egentlig. Faktisk er den eneste kjente forskjellen mellom disse to formene, bortsett fra fargen (ubiquinol er melkehvit og ubiquinon er gulaktig) at ubiquinol er et dyrere råmateriale og mindre stabilt, biokjemisk sagt.
Ingen forskjell
Fordi ubiquinol er dyrere å fremstille er det dyrere for forbrukerne og dyrere å bruke i forskning. Ironisk nok, skifter CoQ10 mellom ubiquinone og ubiquinol i en kontinuerlig syklus i kroppen. Dette er CoQ10s rolle i biologien. Så når du tar ubiquinol, skifter den til ubiquinone og vice versa. Det spiller altså ingen rolle hvilken form du inntar substansen.
Avhengig av om CoQ10 er i blodet og lymfene eller inne i cellenes mitokondria, endrer det seg til den formen som er nødvendig i den spesielle situasjonen. I blod og lymfer tjener CoQ10 i hovedsak som antioksidant. I mitokondria, støtter den energimetabolismen ved å skifte mellom de to formene, frem og tilbake flere ganger i sekundet.
Her er noen basisfakta som setter ting i perspektiv:
Ubiquinone er brukt i majoriteten av forskningen
Ubiquinol er utsatt for oksidering
Opptaket av ubiquinol og ubiquinone er det samme
Massive markedsføringskampanjer for ubiquinol har skapt usikkerhet blant forbrukerne om hvilken substans de kan stole på. Dette er tydelig forklart i et nyhetsbrev (“Coenzyme Q10 Facts or Fabrications”) som ble sendt ut av en gruppe ledende eksperter. I dette nyhetsbrevet kaller de disse kampanjene ”falske” og ”villedende”, og sier at de bare har generert mer usikkerhet om CoQ10.
Interessant nok, gjør de også et poeng av at fordi CoQ10 lett konverteres fra den ene formen til den andre, kan det være fornuftig å holde seg til den formen man har råd til. Ubiquinone er rimeligere å fremstille. Et annen poeng er at ubiquinol er mer ustabilt, og har en tendens til å omdannes til ubiquinone i kapselen.
Sammendrag
|
1957: Frederic Crane (bildet) og kolleger ved University of Wisconsin-Madison Enzyme Institute, isolerer for første gang Coenzym Q10 fra kuhjerte.
1958: Q10s presise, kjemiske struktur ble bestemt av Dr. Karl Folkers. Den kjemiske betegnelsen er 2,3-dimethoxy-5-methyl-6-decaprenyl-1,4-benzoquinone.
1972: den italienske forskeren Dr. Gian Paolo Litarru og Dr. Karl Folkers finner at personer med hjertesykdom mangler Q10.
1974: Ert japansk firma utvikler en fermenteringsprosess som gjør det mulig å produsere rent CoQ10 i kommersielle kvanta.
1978:Den engelske biokjemikeren Peter Mitchell mottar en Nobelpris i kjemi for sitt bidrag til å forstå coenzym Q10s rolle i elektrontransportkjeden.
1986: Dr. Folkers får anerkjennelse fra the American Chemical Society og hedres med den prestisjetunge Priestly Medal for sin CoQ10 forskning.
2007: Q10 som ubiquinol blir et kommersielt tilgjengelig produkt.